Heimen Og Hunden

Påskeferie Med Forlengelse

Da har det vært veldig lang ferie her på bloggen - i RL har det ikke vært ferie!

Vi er godt i gang med å jobbe hjemmefra, og stortrives med det. De vi jobber med trives også, virker det som, de aller fleste møter trofast opp hver dag.

Aktivitetene er mange - vi steller, mater og vanner dyra, vi går tur med hundene, vi snekrer, rir og kjører ved fra skogen som vi kapper og klyver. Litt matlaging blir det også, og etterhvert både blomster og grønnsaker.

Dette innlegget var igrunnen mest for å presentere det siste tilskuddet i menasjeriet:


Hun heter Tjorven, er 8 uker gammel, og er en kanindachs.

Det Er Håp

Jeg leste dette innlegget på bloggen til min eldste datter i dag. Jeg ble så stolt av henne, og aldri så lite rørt.

Nei - det har ikke noe med vårt mor/datter forhold å gjøre. Jeg ble bare så glad for å være mammaen til et "ordentlig menneske". Les, så skjønner du hva jeg mener.
Foto: Christina Aakervik

Jeg Kjenner En Jente

Hun er oppvokst i en middels stor norsk by. Hun er i begynnelsen av 20 - årene, og er troende muslim. Hun har vært en "bra jente" hele sitt liv. Ikke noe dobbeltliv, ikke kafébesøk med venninner - hun har gått rett hjem fra skolen hver dag, og ikke hatt noe sosialt liv utenom familien.
En dag fikk hun høre at hun skulle gifte seg.
Det ville hun ikke akseptere.
Hun fikk hjelp av nordmenn rundt seg, og kom seg unna. Familien er en trussel for hennes liv.
Hun lever nå under skjult identitet et sted i midt-Norge, i stadig frykt for at familien skal finne henne. De har greid det før.

Kan man i det hele tatt tenke seg at noen må ha det sånn i Norge i 2010? Det er ikke noe nettverk. Ingen vet hvem hun egentlig er, og hvor hun egentlig kommer fra. Hun har måttet finne opp en bakgrunn som passer med hennes nye situasjon. Hun er absolutt alene. I tillegg må hun lære det meste om å leve i det norske samfunnet, siden hun har vært isolert så lenge. Hun er redd. Bare det å ta bussen er en utfordring, og mennesker med den samme etniske bakgrunnen som henne selv skremmer henne. Miløet er jo så lite.

Hun bærer sin hijab, og lever som muslim. Hun er sterk, men savner tross alt familien sin, særlig småsøsknene. Det er ikke Islam som er problemet, sier hun, det er familiekulturen. Islam likestiller kvinner og menn, men jentene bærer familiens ære, og det veier tyngre. De giftes bort til familiemedlemmer i hjemlandet, og fortsetter sitt isolerte liv som gifte. Mannen kommer til Norge ved hjelp av falske papirer. Det er et krav om at den som bor i Norge kan forsørge ektefellen som kommer hit, og falske inntektserklæringer er visstnok helt vanlig.

Integrering? Ja, det synes jeg vi bør begynne med snart. Det snakkes om at kvinnene må integreres, men det spørs om vi ikke bør ta for oss mennene og sønnene deres også. Det er de som styrer hvordan kvinnene har det.

Mange av disse jentene gir opp. Det blir for tøft, og de drar tilbake til sine og føyer seg. Jeg håper min venninne lykkes i å skape sitt eget liv.

Umulige Avgjørelser

Noen ganger må man bare følge magefølelsen, og håpe på det beste.
Det gjorde legene i Göttingen da "Tommel-Tom" ble født i juni, og veide 275 gram.
Han har hatt en tøff start, og har ligget i respirator i 9 måneder. Først 6 måneder etter fødselen ble tilstanden betegnet som stabil, og først nå har han fått reise hjem til foreldrene sine.

Det kunne vært oss. Vår mirakelgutt overlevde 12 uker med konstant fostervannslekkasje, og kunne bestemt seg for å komme ut når som helst mellom uke 19 da vannet gikk første gang, og uke 30, da han ble tatt med keisersnitt.

Vi passerte mange milepæler underveis - uke 22, da vi ikke lenger kunne velge å avslutte svangerskapet, uke 24, og 25, da sjansen til å overleve var mye, mye større, men fortsatt forsvinnende liten. Det ble aldri gitt noen garantier. Legene kunne ikke love at de ville forsøke å redde ham ved 24 og 25 uker - det kom helt an på tilstanden.
Uke 26... 28. Da ble han målt til over 1200 gram, og vi fikk høre at oddsene kunne være på vår side. Han endte på 1640 gram i uke 30, og lå 7 uker på sykehuset. Han fikk oksygen, men måtte aldri ha respirator. Det var tøft, men det verste var over da.

Jeg kan forestille meg - såvidt - hvordan det må være å leve i uvisshet i 6 måneder. Jeg gjorde det i 3 med den lille i magen, og 1 måned etterpå.

Jeg leste alt jeg kom over om mirakelbabyer som "Tommel-Tom" - og alle historiene var til utrolig støtte. Legene vil ikke gi for mye håp, og det er forståelig. Har man bestemt seg for å gjøre et forsøk, er faktisk solskinnshistoriene veldig viktige. Min historie har ligget ute her og der, og jeg håper den har gitt håp til flere som har vært i samme situasjon. Det går ikke bra med alle, men man skal ikke behøve å kjempe alene. Bare det at noen vet hvordan man har det, er til hjelp.

Avgjørelsene underveis er umulige. Skal man følge legens råd, drepe fosteret med tabletter, føde, og gjøre klar til begravelse? Skal man stå på sitt, mot alle råd og odds?
Skal man be legene forsøke å redde et barn på 275 gram? Selvfølgelig gjør man det. Man kan ikke annet. Man er selvsagt klar over mulighetene for skader, men aldri i verden vil noen foreldre be leger la være å forsøke, så lenge ikke det er synlige og livstruende skader på barnet.

Jeg ønsker "Tommel-Tom" og foreldrene hans alt godt, og sender en stor, virtuell blomst til legene i Göttingen, som var villige til å prøve.
Sender også en takknemlig tanke til "mine" leger, som lot meg ta avgjørelsen selv, og som støttet meg det de kunne på veien.

(Mirakelgutten vår er nå 3 1/2 år, og alt er i orden på ham, innvendig og utvendig).

Vi Er Hekta

Mannen kom for noen uker siden hjem med 1. sesong av en australsk serie som heter McLeod's Daughters.
Å nei, sa jeg. Mer hest og bonderomantikk. Men så ble jeg sittende, da. Gjennom 22 episoder. Jeg var hekta lenge før det, og mannen også.

Nå har jeg bestilt de 3 neste sesongene, og de kom i posten i dag. Gjett om helga er redda... 85 episoder!!! *gnir meg i henda og løper igang popcornpressa*

Litt kjipt at jeg ikke fikk med meg at jeg kunne
fått et gavekort på 100 kr hos CDON.COM, og bestilte fra et helt annet sted. Pytt sann - det er utgitt 4 sesonger til. Og en spillefilm.

Når vi er ferdige med det, er det vel endelig blitt vår, vel...

Dagens Skilt

- jeg krangler ikke på den der....

Med ønske om en god helg til alle - og vil du se flere skilt, så er VGNett på plass med en gjeng som vanlig!

Vinterferiestart Med Forviklingar

Riktig tempo og kjøretøy for dette føret...

Det forventes lange køer ut av byene i dag. Fjellet kaller, og folket er på vandring. For vår del fikk vi en liten forsmak på vår forrige helg, med sol, dryppende tak, og en tendens til varmegrader, så fjell og mer snø frister ikke akkurat. Denne helgen blir preget av måking, atter måking, og oppladning til neste ukes arbeidsøkt, samt kanskje en liten utegrill i snøen og en sledetur hvis det holder oppe lenge nok.

Vi får langhelg neste helg, med fri torsdag og fredag, men regner med at vi blir hjemme - muligens tar ungene og jeg et dypdykk i køene på ett eller annet badeland...

Alle som må ut og kjøre i ettermiddag: ta det med ro, ta med varme klær og mat, og ikke la alle idiotene i de andre bilene irritere deg. Alle som kan vente til i morgen eller søndag: gjør det...

Hælen Fløtte

OL, ulykker og forlis i ... OL, tabber i ... OL, Fotball/doping, åsså littegranne om noen tegninger.

Nå som vi endelig har fått kveldene fri, siden alt gårdsarbeidet nå gjøres på dagtid, er det neimen ikke mye variasjon, verken på statskanalen eller på nyheter rundt omkring.

Vi har bunkret opp med filmer, og mannen har kjøpt hele sesong 1 av McLeod's daughters på DVD. Sånt blir man lett avhengig av... Må få tak i 2. sesong også, den første er snart slukt.

Det er like før det er tid til å lese bøker igjen. Hmmm. God bok, fyr på peisen og capuccino? Jeg ser lakenskrekken løfte hodet i spent forventning, like rundt svingen...

Mandagstema 15/2 - Sommerdrøm

Sommerdrøm er Mandagstema i dag, og da kan man jo ta et dypdykk i arkivet, og komme frem til for eksempel dette bildet:



Det noe helt eget å få lov til å gå ut i morgensolen i bare pysj og gummistøvler, og plukke løvetann til mamma...

Flere sommerdrømmer her!