Årets Julegave Til Mor!

Smart - praktisk - dekorativt: Denne smykkeplaten er rene kinderegget.
Den er laget i transparent acryl, monteres på veggen, og har mange små hull der du fester "orkideene". Disse brukes til å feste/henge smykkene dine på. Ringene kan tres på kronbladene, som er myke, eller stikkes inn i midten av blomsten. Øredobber festes i hullene på kronbladene. Smykker og armbånd henges opp etter behag.
Du behøver aldri mer lete etter ringen du la fra deg et sted i går, eller sitte og vikle fra hverandre smykket du skal bruke, 5 minutter etter at du skulle vært ute av huset...

Produktet heter Onmii (se demofilm!), det er norsk, og det står herved på ønskelisten min!

Mediemanipulert, Jeg?

Hm. I takt med at media slapper av i sin katastrofedekning av svineinfluensaen, merker jeg at jeg også tenker mindre på det. Nå ser man at majoriteten av de som smittes er under 30. I og med at 6 av 8 i min familie tilhører den aldersgruppen burde jeg kanskje blitt mer engstelig, men nei.

Det har vært 5009 registrerte tilfeller av svineinfluensa i Norge. Hvis flesteparten av legene i dette landet overholder meldeplikten i forhold til smittsomme sykdommer, er det ikke veldig mange fler enn disse som har oppsøkt lege og fått offisiell svinediagnose.
Man regner med at 680000 nordmenn har blitt smittet. Jeg vet ikke hvor dette tallet kommer fra, men hvis det er korrekt, er det langt under 1% av de som har vært syke som har følt det nødvendig å kontakte lege. (Mange fler har nok vært hos lege med influensasymptomer, men har altså ikke fått påvist svinevarianten. Hvis altså alle bekreftede tilfeller er registrert).

I dag tør for første gang en seniorforsker i Folkehelseinstituttet si at smittetoppen kan være nådd. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke får flere tilfeller, men at kurven vil synke, og kanskje stige litt igjen, før den flater ut og forhåpentligvis svinner hen.

Hva vi selv har gjort for å unngå smitte? Vi har holdt ungene hjemme fra skolen ved første tegn til snufs. Ikke fordi vi har trodd de har vært smittet, men utfra teorien om at den som er i ulage er mer utsatt. Vi har også holdt dem hjemme litt lenger enn strengt tatt nødvendig. Vi har vasket hendene mer enn før, men ikke brukt Antibac i noen stor grad. Jeg har tro på at kroppene våre må utsettes for endel for å bli motstandsdyktige - våre barn har aldri levd i et antiseptisk miljø. Vi har kjøpt 2 pakker Tamiflu, for å kunne sette igang tidlig med behandling hvis det blir nødvendig, og for å kunne gi mirakelgutt forebyggende behandling hvis en av oss andre blir smittet. Vi har ikke blitt vaksinert, men vi har heller ikke fått tilbudet. Vi kunne nok ha fått vaksinert mirakelgutt, men valgte foreløpig å la det være.

Jeg vet fortsatt ikke hva vi gjør når tilbudet kommer. Tallene viser at sjansen for alvorlige bivirkninger er liten. Sjansen for å dø av svineinfluensa ser foreløpig ut til å være omtrent like liten - muligens litt mindre, hvis vi velger å tro at 680000 har vært smittet. Som det ser ut nå, kan det hende vi velger å ikke vaksinere oss, selv om vi var ganske sikre på det motsatte for kort tid siden.

Men at vi er mediemanipulert? Nei...

Hva Blir Det Neste?

Hvilke flere miljøtiltak skal innføres med gulroten: "Bruk dette, og invester i det, så sparer du miljøet, og du sparer avgifter også. Inntil du sitter i saksa. Da kjører vi på igjen."
Denne uken biodiesel, neste uke...

Skal vi alle legge om til fyring med biobrensel, kanskje, for så å bli ilagt en avgift som skal gå til tiltak for nyfattige vedprodusenter? (Litt av den, kanskje. Midlene skal ikke akkurat øremerkes - der kommer erfaringen fra miljøavgift på drivstoff godt med).
Blir det avgift på de pengene man sparer på å ha satt inn varmepumpe? De som har etterisolert husene sine, bør få en kraftig økning i eiendomsskatten. De har jo fått lavere fyringsutgifter.
Private vindturbinanlegg, solcellepaneler, jordvarmeanlegg - alt dette bør avgiftsbelegges. Likedan bør det innføres høyere avgift på hybrid- og elbiler. Vi kan ikke ha noe av at folk faktisk sparer penger på å tenke miljøvennlig. Flaskepanten kan bestå, men alle panteautomater bør automatisk trekke 28% avgift til staten. Som gradvis økes til 50%.

Flere artige forslag?

Jeg Er En Mamma, Og Dette Er Min Blogg. Altså En Mammablogg

Tittelen er fritt etter Pippi Langstrømpe.

Jeg var inne på Bloggurat nå, og der har jeg en gang i tiden lagt denne bloggen inn i kategorien "mamma", utfra logikken som kommer frem i tittelen. Pr. akkurat nå ligger denne bloggen på 1. plass i den kategorien, så jeg fant ut at jeg skyldte et mammablogginnlegg.

Hva er en mammablogg? Jeg mener det kan være så mangt - hovedsaken er vel nettopp at det er en mamma som skriver. For meg er bloggen et sted jeg kan være tilnærmet meg, på en ikke-veldig-mammaaktig måte.

Mamma er jeg 24 timer i døgnet. Vi har 6 barn, og egentiden er sterkt begrenset. Barna sier vi har valgt det selv, og det har de selvsagt rett i. Vi ville aldri valgt annerledes, barna kommer først, de er vår rikdom og vårt håp. Likevel forbeholder jeg meg retten til å skape små "meg-øyer" i hverdagen. Det kan være en halv time med nesen i en bok, en tur alene i skogen, eller som agent for barneklær på homeparties. Eller altså tiden jeg bruker på denne bloggen.

Jeg definerer meg selv som mamma, men egentiden, selv med ungeglam i bakgrunnen, er viktig for meg. Den er en viktig faktor for å orke å "være til stede" resten av tiden.

Jeg er en mamma, og dette er min blogg. Den handler om "mammating" og andre ting, men er helt klart en mammablogg.

Mammalinker:
Ikke bare mamma - Line Konstali. (Løp og kjøp!)
Kreativmamma for deg som vil leve et godt liv med barn.
Mammabloggere.com for mammabloggere!
Datterblogg av barnet vårt i Afrika.

Bonus På Netthandel

Mange gjør det. Coop- og Trumfkort for eksempel, gir deg bonus på det du handler. Vi for vår del synes de ca. to tusen kronene vi kan hente ut i Coop-bonus hvert år kommer veldig godt med i januar... Noen kredittkort gir deg også cashback-bonus, men med de rentene går vel vinninga opp i spinninga, som det heter.

Nå kan du opparbeide deg bonus ved å handle på nettet også. Alt du trenger å gjøre er å registrere deg hos Kickback.no, finne butikken du vil handle fra via nettsiden, handle som vanlig, og slik opparbeider du bonuskroner. Foreløpig får du den i form av gavekort, men planen er at man etterhvert vil få tatt bonusen ut i rede penger.
Kickback har skaffet 115 partnere allerede, og du kan gjøre bonuskjøp innen bransjer som IT/elektronikk, klær/mote, reiser/ferier og musikk/media. Bonusen varierer, men ta en titt her, så finner du oversikten.

Hvorvidt prisene blir konkurransedyktige med en slik ordning gjenstår å se. Rabatt i den ene enden gir gjerne høyere pris i den andre, så det lønner seg alltid å shoppe pris før man shopper varer. Likevel - et fett gavekort til meg etter julehandelen hadde vært helt greit!

Mandagstema 16/11 - Herlig

Ordet er: Herlig...




Bildet er tatt for noen år tilbake - vi leide en hytte den sommeren, en liten hytte med "bena i vannet". Jeg tror dette er tatt på St. Hansaften. Bestemor og Bestefar var på besøk, klokka må ha vært rundt 10 på kvelden, og Bestefar tok med seg hun som dengang var minstemann på en rusletur ned til vannet.
Det var en herlig kveld, og synet av de to, hånd i hånd, ga et herlig motiv. Herlig også at jeg hadde husket kameraet for en gangs skyld, og fikk fanget den herlige stemningen mellom de to...

Temaet er gitt av Monica, for Mandagstema!

Måneis

Jeg hadde endel morsomheter på tunga. Frossen ost. Måneis med pistasj. Bad moon freezing.
De var ikke så gøyale. Det er morsomst for Knut Jørgen Røed Ødegaard, men for ham er det til gjengjeld veldig festlig.

Is = vann = liv? Må bare få tint det, så det kan gro frem en liten sivilisasjon der oppe... Jeg klarer ikke å la være å tenke at hvis det vi mennesker gjør med jorda er så ille som alle sier - kanskje vi skal la resten av verdensrommet være i fred?

På den annen side - spennende er det.

Stakkars Rolf

Nå blir Rolf Ingdahl Jensen uglesett på Facebook igjen. Jeg fikk akkurat en ny advarsel om den stakkars mannen. Skjønte det var noe på gang, siden det forrige innlegget mitt om saken har fått uhorvelig mange besøk de siste dagene. Lurer på hva han har gjort for å fortjene dette...

Helse - Norge, # 2

Jeg må bare skrive om dette... En oppfølger til innlegget under, En Liten Historie Fra Helse - Norge.

Faren til vår venninne er nå hjemme igjen fra sykehuset. Han kan ikke lenger sette ben under seg, og bedømmes "heldigvis" å være for syk til å ta turen til sykehjemmet hver dag. Han skal nå ha døgnkontinuerlig pleie hjemme. Han er 82 år gammel, har nylig hatt et massivt hjerteinfarkt og et hjerneslag, og er blitt dement og 100% pleietrengende i løpet av 14 dager.

Da beskjeden kom, måtte datteren, som var på jobb, sette hardt mot hardt for i det hele tatt å komme i kontakt med de ansvarlige i hjemmetjenesten. Hun krevde da at faren fikk en egnet seng, slik at det var mulig å stelle ham i sengen på en forsvarlig måte. Hun krevde også en forsikring om at det ville være en pleier tilstede når faren kom hjem. Noe hun til slutt fikk. Sengen skulle komme dagen etter - altså i dag. Det ble også klart at faren nå var kommunens pasient og ansvar, noe hun tidligere hadde fått høre at han ikke var.

Situasjonen er altså tilsynelatende noe bedre for pasienten. Han slipper lange, utmattende dager som dagpasient i en stol, og får ro. De pårørende slipper å bekymre seg for det, men skal altså ha ulike fremmede i hus 24 timer i døgnet. Mor har flyttet ut av rommet sitt i første etasje - det går så lenge hun kan gå i trappen. Hun hadde også et slag i sommer... Positivt er det selvsagt at hun slipper å være alene, og at datteren kan gå på jobb, og forsøke å ta mentalt "fri" av og til.

Erfaringen datteren har hatt, tilsier likevel at hun fortsatt kommer til å bekymre seg. Kommer pleierne når de skal? Man må være to for å stelle pasienten - er det backup tilgjengelig når pleieren trenger hjelp? Pleierne er hjelpepleiere og medisinstudenter. Hva skjer neste gang en av dem føler ansvaret for tungt å bære alene - blir det ny bomtur til sykehuset da? Hvordan har mor det oppi alt dette?

Den menneskelige faktor er en ting. Hjemmet invaderes, pårørende er utrygge, de blir slitne og fortvilet over å måtte kjempe for noe som burde være selvsagt i dagens samfunn. Men så begynner jeg å lure på hvordan dette kan forsvares budsjettmessig. Man behøver ikke være Einstein for å regne ut at dette umulig kan være billig. Hvis pleierne tjener 200 kroner pr. time, blir det en månedsutgift på kr. 144000,-. Det er over 1,7 millioner i året, og det med en forsiktig anslått timepris, der verken kjøregodtgjørelse, backup fra sykehjemmet eller vikarbyråets fortjeneste er regnet med. Ifølge kommunens egne rapporter er det 1 million kroner mer enn hva en sykehjemsplass koster, her eller andre steder. Det finnes ikke plasser? Vel, datteren har aldri fått svar på hva som er blitt gjort for å finne plass andre steder.

Jeg må innrømme at paranoiaen setter inn hos meg. Det er vedtatt å innføre eiendomsskatt i kommunen. Dette er selvsagt ikke populært, og jeg mistenker faktisk organisasjonen for ved sin passivitet å gjøre sitt til at folk skal "forstå" at skatten er løsningen på alle kommunens problemer. Og at en uskyldig gammel mann og hans familie er blitt brikker i et politisk spill. Jeg håper jeg tar feil.

Se også denne artikkelen i Aftenposten. Det er ikke bra andre steder heller, ikke at det er noen trøst.

En Liten Historie Fra Helse-Norge

På fredag får vi telefon fra en fortvilet venninne: faren, som er 82 år gammel, og som var selvgående og klar inntil for 14 dager siden, blir sendt hjem fra sykehus, hvor han er blitt behandlet for et massivt hjerteinfarkt og hjerneslag. Han er nå blitt dement, og 100% pleietrengende.

Inntaksteamet på det lokale sykehjemmet gir datteren beskjed om at mannen skal ha døgnkontinuerlig pleie på følgende måte: det skal være en pleier hjemme hos dem hele tiden på kveld og natt. På dagtid skal pasienten kjøres til sykehjemmet. Der har de ikke noen seng til ham - han skal tilbringe dagene i en stol - i beste fall i en sofa - og kjøres hjem igjen på kvelden.

Datteren er bosatt en times kjøretur fra foreldrenes hjem, og har full jobb. Hun har pendlet de siste ukene, da mor ikke kan være alene om natten. Hun er sliten og fortvilet.

Pasienten ankommer hjemmet klokken 7 fredag kveld. Samtidig kommer en svensk hjelpepleier, rekvirert via et vikarbyrå, som inntil hun hadde krysset grensen, trodde hun skulle våke over en pasient på sykehjemmet, med et pleiefaglig team i ryggen. Hun er lettere sjokkskadd, men gjør så godt hun kan. Klokken 8 ankommer en sykepleier fra hjemmetjenesten. Hun presterer å refse de pårørende fordi det ikke er bleier i huset, og sier det ikke er kommunens ansvar. Datteren eksploderer (bra for henne!), og sykepleieren fremskaffer 4 bleier. Som situasjonen er, holder det kanskje over natten.

Datteren føler seg helt hjelpeløs i forhold til pleie av faren, og føler dessuten at moren og hun er fratatt all form for kontroll over eget hjem - de blir nå invadert, og er en filial av sykehjemmet, uten medisinsk fagmiljø eller hjelpemidler.

Nattevakten ankommer. Nok en svenske, denne gang en medisinerstudent. Pasienten har en veldig urolig natt, og blir hentet til sykehjemmet neste morgen. Der må han "låses fast" til stolen med et bord for ikke å falle ut - han sovner hele tiden. Blir fraktet hjem igjen om kvelden, sover litt, men har nok en urolig natt. Tilbake til sykehjemmet søndag.

Søndag kveld, ny vri: man "glemmer" å sende hjem pasienten - det finnes dessuten ikke noen pleier til kveldsskiftet. Pårørende må selv besørge transport (Pasienten må ha hjelp av 2 mann for å kunne gå), og nattevakten blir beordret på jobb tidlig. Ekstrabonus: de som er på jobb på hjemmet vet ikke hva pasienten heter...

Imens forsøker datteren å få de ansvarlige i tale. Hun får mange artige beskjeder: Det finnes ikke plass. Det begynner å bli fullt i nabokommunene også. Pasienten er IKKE hjemmesykepleiens ansvar (OK - de rekvirerer altså svenske vikarer av sitt hjertes godhet???). Man forstår at det er vanskelig, men... Datteren blir spurt om hun kanskje har noe forslag? Man lover at faren skal få bruke sofaen på dagtid...

Mandag kontakter datteren Fylkeslegen, som karakteriserer det hele som uverdig og ulovlig, anbefaler henne å skrive en klage, og sier at det blir sak av det.

Natt til tirsdag: nattevakten føler seg ukomfortabel med ansvaret - det er dessuten nærmest umulig å stelle pasienten i sengen, siden det ikke finnes noen form for hjelpemidler. Han mener pasienten har det bedre på sykehus, og rekvirerer derfor ambulanse. Ambulansefolkene forteller datteren at pasienten sannsynligvis vil bli sendt hjem igjen, da han ikke skal ha behandling, bare stell. De lover å ringe hvis pasienten kommer hjem. Nattevakten drar sin vei, men gir henne mobilnummeret sitt, i tilfelle faren blir sendt hjem igjen. Hun har også nummeret til hjemmesykepleiens vakttelefon, som hun forsøker å ringe, men får ikke svar. Klokken er litt over 2 på natten.

Nå ringer hun i sin fortvilelse meg. Hva kan man gjøre, annet enn å formidle støtte, og være en skulder å gråte på? Jeg ber henne forsøke å sove litt frem til far sannsynligvis kommer tilbake, og råder henne til å gi sykehuset nummeret til nattevakten når de ringer.

Noe hun antakelig har gjort. Jeg ringte halv ti i dag, og traff en sykepleier fra hjemmetjenesten, som fortalte at alle sov, og at hun skulle sitte der til legen kom. Mannen har dermed blitt sendt hjem i natt, men noen har forhåpentligvis laget vei i vellinga, og lagt ansvaret der det hører hjemme.

Uverdig, uverdig, uverdig!!!

Sykehusenes budsjetter får bare sprekke. Kommuneøkonomien går ad undas, men vi kan ikke behandle mennesker på denne måten. Nå er snart Oljefondet tilbake på "normalt" nivå, så mens man krangler om hvem som skal betale hva, er man faktisk nødt til å sørge for at folk får en verdig avslutning på livet. "Alle" er imot aktiv dødshjelp, men hva heter det når man behandler folk på denne måten?