En Liten Historie Fra Helse-Norge

På fredag får vi telefon fra en fortvilet venninne: faren, som er 82 år gammel, og som var selvgående og klar inntil for 14 dager siden, blir sendt hjem fra sykehus, hvor han er blitt behandlet for et massivt hjerteinfarkt og hjerneslag. Han er nå blitt dement, og 100% pleietrengende.

Inntaksteamet på det lokale sykehjemmet gir datteren beskjed om at mannen skal ha døgnkontinuerlig pleie på følgende måte: det skal være en pleier hjemme hos dem hele tiden på kveld og natt. På dagtid skal pasienten kjøres til sykehjemmet. Der har de ikke noen seng til ham - han skal tilbringe dagene i en stol - i beste fall i en sofa - og kjøres hjem igjen på kvelden.

Datteren er bosatt en times kjøretur fra foreldrenes hjem, og har full jobb. Hun har pendlet de siste ukene, da mor ikke kan være alene om natten. Hun er sliten og fortvilet.

Pasienten ankommer hjemmet klokken 7 fredag kveld. Samtidig kommer en svensk hjelpepleier, rekvirert via et vikarbyrå, som inntil hun hadde krysset grensen, trodde hun skulle våke over en pasient på sykehjemmet, med et pleiefaglig team i ryggen. Hun er lettere sjokkskadd, men gjør så godt hun kan. Klokken 8 ankommer en sykepleier fra hjemmetjenesten. Hun presterer å refse de pårørende fordi det ikke er bleier i huset, og sier det ikke er kommunens ansvar. Datteren eksploderer (bra for henne!), og sykepleieren fremskaffer 4 bleier. Som situasjonen er, holder det kanskje over natten.

Datteren føler seg helt hjelpeløs i forhold til pleie av faren, og føler dessuten at moren og hun er fratatt all form for kontroll over eget hjem - de blir nå invadert, og er en filial av sykehjemmet, uten medisinsk fagmiljø eller hjelpemidler.

Nattevakten ankommer. Nok en svenske, denne gang en medisinerstudent. Pasienten har en veldig urolig natt, og blir hentet til sykehjemmet neste morgen. Der må han "låses fast" til stolen med et bord for ikke å falle ut - han sovner hele tiden. Blir fraktet hjem igjen om kvelden, sover litt, men har nok en urolig natt. Tilbake til sykehjemmet søndag.

Søndag kveld, ny vri: man "glemmer" å sende hjem pasienten - det finnes dessuten ikke noen pleier til kveldsskiftet. Pårørende må selv besørge transport (Pasienten må ha hjelp av 2 mann for å kunne gå), og nattevakten blir beordret på jobb tidlig. Ekstrabonus: de som er på jobb på hjemmet vet ikke hva pasienten heter...

Imens forsøker datteren å få de ansvarlige i tale. Hun får mange artige beskjeder: Det finnes ikke plass. Det begynner å bli fullt i nabokommunene også. Pasienten er IKKE hjemmesykepleiens ansvar (OK - de rekvirerer altså svenske vikarer av sitt hjertes godhet???). Man forstår at det er vanskelig, men... Datteren blir spurt om hun kanskje har noe forslag? Man lover at faren skal få bruke sofaen på dagtid...

Mandag kontakter datteren Fylkeslegen, som karakteriserer det hele som uverdig og ulovlig, anbefaler henne å skrive en klage, og sier at det blir sak av det.

Natt til tirsdag: nattevakten føler seg ukomfortabel med ansvaret - det er dessuten nærmest umulig å stelle pasienten i sengen, siden det ikke finnes noen form for hjelpemidler. Han mener pasienten har det bedre på sykehus, og rekvirerer derfor ambulanse. Ambulansefolkene forteller datteren at pasienten sannsynligvis vil bli sendt hjem igjen, da han ikke skal ha behandling, bare stell. De lover å ringe hvis pasienten kommer hjem. Nattevakten drar sin vei, men gir henne mobilnummeret sitt, i tilfelle faren blir sendt hjem igjen. Hun har også nummeret til hjemmesykepleiens vakttelefon, som hun forsøker å ringe, men får ikke svar. Klokken er litt over 2 på natten.

Nå ringer hun i sin fortvilelse meg. Hva kan man gjøre, annet enn å formidle støtte, og være en skulder å gråte på? Jeg ber henne forsøke å sove litt frem til far sannsynligvis kommer tilbake, og råder henne til å gi sykehuset nummeret til nattevakten når de ringer.

Noe hun antakelig har gjort. Jeg ringte halv ti i dag, og traff en sykepleier fra hjemmetjenesten, som fortalte at alle sov, og at hun skulle sitte der til legen kom. Mannen har dermed blitt sendt hjem i natt, men noen har forhåpentligvis laget vei i vellinga, og lagt ansvaret der det hører hjemme.

Uverdig, uverdig, uverdig!!!

Sykehusenes budsjetter får bare sprekke. Kommuneøkonomien går ad undas, men vi kan ikke behandle mennesker på denne måten. Nå er snart Oljefondet tilbake på "normalt" nivå, så mens man krangler om hvem som skal betale hva, er man faktisk nødt til å sørge for at folk får en verdig avslutning på livet. "Alle" er imot aktiv dødshjelp, men hva heter det når man behandler folk på denne måten?

Mandagstema 9.11.09 - Musikk

Jeg har bestemt meg for å delta på Mandagstema.

Det skulle være mulig å huske det - mandag er den dagen i uken som kommer oftest... Ukens tema er Musikk - valgt av Petunia.

Musikk var en viktig del av mitt liv. Den er det fortsatt, men nå er den mer i bakgrunnen - den daglige støyen erstattes heller med stillhet når jeg har en mulighet. Men når muligheten byr seg til å sette på en gammel favoritt - da koser jeg meg!
Bildet har kanskje ikke så mye med musikk å gjøre? Jo, faktisk. Den 1. juli i fjor hadde Leonard Cohen konsert på Bislett. Bildet er tatt under "people-watchingen" før konserten. Vi hadde besøk fra USA, av min mors kusine Linda, som er blitt en sann familievenn. Hun er omtrent akkurat like gammel som Mr. Cohen - 75 år - og hadde aldri hørt om mannen.
Hun koste seg glugg ihjel... Siden har hun kjøpt CD'er, og er blitt Cohen-fan god som noen.
Det viser bare at det aldri er for sent. Man kan finne tilbake til musikken, og man kan bli berørt av musikk, uansett alder og livssituasjon. Når den daglige støyen avtar, regner jeg med at musikken vil finne meg igjen også.

Ukens Mandagstema - se flere deltakere her.

Märtha Louise Og Englene

Av en eller annen grunn har "alle" en mening om Märthas engler. De jeg snakker med, er raske til å avfeie det som sprøyt.
Hvorvidt det er sprøyt eller ikke, har jeg faktisk ingen mening om. Jeg regner meg som agnostiker - altså en som ikke vet. Som sprøyt betraktet, er vel de vedtatte "sannheter" om jomfrufødsel og oppstandelse like gode kandidater som englene.

Og der kommer vi rett inn på det som er underlig: mange av de samme menneskene som sier de feirer Jul fordi Jesus ble født (av en jomfru), og Påske på grunn av at han stod opp fra de døde, kaster engler på båten uten videre. De tar fri i Pinsen på grunn av at disiplene fikk den Hellige Ånd (ja dere, det er derfor...), og på Kristi Himmelfartsdag fordi Jesus steg opp til himmelen, men engler??? Nei, det er bare tull.

Samtidig kommer nissen, juletreet, påskeharen, kyllinger og egg inn som symboler på... hva da? Og engler daler ned i skjul i 90% av norske hjem i slutten av desember. Jeg er helt med på alt som er hyggelig, og har huset fullt av nisser, trær, engler, egg og kaniner til avtalt tid hvert år. Sånn sett følger jeg vel egentlig gamle hedenske skikker... Bortsett fra det med englene. De har sneket seg inn i julepynten som det eneste gjenkjennelige kristne symbolet.

Jeg etterlyser igrunnen bare logikken i denne fordømmelsen. Hvis Märtha ser engler, er det ikke mer underlig enn at Jeanne d'Arc hørte stemmer, eller at den katolske kirke fortsatt driver med åndeutdrivelse ved behov. Spøkelser er dermed heller ikke noe uhørt konsept. Bibelhistorien er full av engler, og hvis jeg ikke husker feil, er den Onde selv en fallen engel.

Nei - skal Märtha fordømmes, så ta ihvertfall konsekvensen av det, og feire Jul og Påske på grunn av Vinter- og Sommersolverv, som før englene dukket opp. Man kan selvfølgelig også la selv prinsesser få tro hva de vil, kjøpe boken og gjøre seg opp en egen mening.

Det vil si - boken kjøper visst folk uansett!

Ikke Alle Fikk Billett Til Neste Års S/M - Happening...

Birkebeinerrittet 2010 ble fulltegnet på 41 sekunder... Og det etter at årets ritt så sånn ut:
Bildekilde: vg.no

Forstå det den som kan. Svartebørsen får gå i fred for meg...

Gjør-det-selv - Apotek?

Flere som føler seg litt sånn som dette om dagen?

Kjempegreier. Nå skal vi stille vår egen diagnose, og kjøpe Tamiflu uten resept ved behov. Jeg skal muligens klare diagnosen på meg selv, men på 3-åringen? Sjansen er at jeg, selv om jeg ifølge min mann og andre er en "sykelig uhysterisk" mor, ville kjøre på med Tamiflu ved det minste symptom. 6-åringen er forøvrig igang med både feber og halsvondt, så den som står i apotek-kø på torsdag er nok meg...

Det er bedre enn å ikke få behandling før det er for sent, men jeg synes likevel at det er noe lettvint. Ingen av mine kjære har noe håp om å få vaksine før den 19. november, og nå skyver myndighetene ansvaret for både diagnose og behandling over på meg, hvis de skulle bli syke mens de venter.

Men unnskyld meg, nå må jeg prøve å finne ut av kjente og ukjente bivirkninger av Tamiflu. Jeg må vite hva jeg dytter i mine kjære hvis ansvaret skal være mitt alene.

Oppdatering, 5/11: Tror man virkelig at de som står i kø for å hamstre Tamiflu vil svare "feil" på spørsmålene i skjemaet, og risikere å ikke få medisinen? Folk er seg selv nærmest, og Folkehelsemannen som snakket om hamstring/ikke hamstring som "en tillitssak mellom den enkelte og myndighetene" er mer naiv enn det er lov til å være.

Dette virker på meg som en gigantisk ansvarsfraskrivelse, i og med at myndighetene har vært altfor sent ute med både informasjon og anbefalinger. Man kan selvfølgelig også tro at dette er en salgsgimmick for å bli kvitt lagrene fra den gang fugleinfluensaen ikke herjet likevel. Spørsmålet er bare hvilken type redsel man skal velge å tro på. Redsel for sykdom eller redsel for konspirasjon...

Uansett: jeg føler fortsatt at ansvaret for mine kjære er mitt - skjemaet tjener kun til at myndighetene skal ha sitt på det tørre, om svarene er reelle eller ikke. Og at apotekansatte, som er i første linje både overfor bekreftet og ubekreftet smitte, ikke er blitt prioritert mht vaksine, er vel mildt sagt underlig, eller?

Jeg kommer til å forsøke å gjøre mitt for å unngå at mine små havner på "gjør-det-selv-hospitalet" (barneavdelingen...). Jeg holder dem hjemme ved minste tegn til harking eller feber. Mer kan jeg ikke gjøre foreløpig.

Adsense Og Jeg

Jeg har fått "lønn" fra Google en gang. 100 dollar kom pr. sjekk - jeg tror det var i april. Nå nærmer det seg lønning igjen - tror jeg - det er litt vanskelig å si etter at de gjorde hele greia om til norske kroner.

Det går ikke fort, men etter at jeg startet denne bloggen her har det tatt seg opp litt. Klikk på norske annonser er jevnt over bedre betalt enn engelske, og nordmenn klikker mer.

Som inntektskilde er Adsense-sjekken en kjekk liten overraskelse å få i posten i ny og ne, men ikke akkurat noe å basere livet sitt på. Med tusenvis av besøk daglig hadde det muligens vært annerledes, men der er jeg liksom ikke!

Likevel - det er morsomt å se det dryppe inn litt på Adsense-kontoen, og å lure på hvor lang tid det tar denne gangen. Det er visstnok mange tips & tricks man kan bruke for å få folk til å klikke mer. Jeg har ikke brydd hjernen min så mye med det. Blogger har et utmerket system som nærmest gjør jobben for meg, og det er greit nok. Inntekten ville antakelig ikke økt nok til å rettferdiggjøre tidsbruken likevel.

Det er nok mer å hente i å forsøke å få mer besøk. Eller finne en nisje "alle" vil lese om, og starte en blogg om det. Eller få meg en jobb. Kontroversielle tanker på en tirsdag...

Alvorlig talt: en ping på Twingly hver dag, med 200 besøk hver gang, gir 6000 besøk pr. måned. Et hederlig resultat, og metoden er grei. Det er bare det at det ikke alltid er saker å koble til som jeg orker å skrive om. Reality-stjerner og Lommemenner er ikke min greie, for å ta noen eksempler fra dagens nyhetsbilde.
Man kan også gjøre som Sindre i Glabladet, og skrive gode artikler suget av eget bryst daglig. Det er dessverre ikke alle forunt å få til, men Sindre gjør det - all ære til ham! Bygger man en blogg-merkevare på den måten, kan man også selge reklame direkte. Penger i kassen, uavhengig av klikk eller leads.
Problemet med et er at man må stikke nakken frem og selge denne merkevaren også. Unorsk, og u-meg. (Jeg bør lese Glabladet oftere. Bygge selvtillit!!!).

Blogging er en hobby for meg, og jeg tror vel ikke at jeg noen gang får mer ut av det enn en bonus-sjekk fra Google i ny og ne, som dekker utgiftene til .com'en min. Men det er jo noe!

Jeg får mer ut av bloggingen, forøvrig: jeg "treffer" folk jeg aldri ellers hadde hørt om, eller hatt kontakt med. Og det er en stor bonus.

PS: Og nå tar Glabladet bloggpause. Was it something I said? Lykke til, Sindre, og velkommen tilbake når du føler for det!

I Gang Igjen?

For noen år siden mistet vi tilsammen 10 sau til ulven - bokstavelig talt rett utenfor døren her. I tillegg ble mange skadet. Vi bor riktignok i skogen, men det er en times kjørevei til Oslo, og dette er ett av de mest folkerike områdene i landet.

Ulv er flotte dyr, ingen tvil om det. Jeg har ikke noe imot ulven, den gjør det instinktet pålegger den å gjøre. Jeg mener likevel at instinktene til de individene vi har hatt her i området ikke helt passer med det man kan forvente av vill ulv. Den vi hadde her la ned sau for fote, i grålysningen, med naboens billykter rett mot seg. Den brød seg ikke før mannen min var på vei inn til dyra, med mye bråk og fakter. Skal vi ha lov til å skyte ulv for å forsvare oss selv og dyra våre? Vi har, såvidt jeg vet, lov til å skyte løse hunder som gjør det samme.

Andre steder har ulven vært helt inne på gårdsplasser og tatt hunder som har stått i bånd. Eller bare ruslet rundt på tun der lukten av mennesker må ha vært overveldende. Skal de ikke være folkesky? Er det ikke sånn at "de er reddere for deg enn du er for den"?

Det ser ikke sånn ut. Det kan godt hende det er sant for den opprinnelige ville ulven. De vi har hatt heromkring har vært helt annerledes.

Derfor tror jeg ikke på eksperter som sier den ikke er farlig for barn. Et spinkelt vesen på 1 - 1,5 meter som ikke oppfattes som noen trussel kan meget godt oppfattes som et bytte i stedet. Spesielt hvis dyret er i jaktmodus fra før.

Jakthunden som ble drept i Haldenskogene i går er blitt angrepet fra siden, og/eller bakfra. Den har ingen skader i strupeområdet, og har heller ikke rukket å forsvare seg (ingen spor av blod rundt kjeften). Den har altså sannsynligvis vært på flukt - vekk fra ulven. Hunden var sannsynligvis bytte, ikke trussel. Hvor normalt er det å spise en artsfrende?

Vi har fortsatt sau. Hvis det fortsatt finnes ulv i Haldenskogene nå som elgjakta er over, kan den lett vandre hitover. Den gang vi hadde alle angrepene fikk vi satt opp et nattkve til dyra, med et 2 meter høyt, fast gjerde med strømtråd i tillegg. Der skal flokken vår gå i vinter. Da slipper de å være inne i et klamt fjøs, og skal (teoretisk sett) være trygge for ulven. Vi får håpe det stemmer.

Vi som har dyr ute, beskyldes for ikke å ta vare på dem hver gang det er snakk om rovdyr. Da kommer det frem at vi burde gå ute med dyra 24/7 og gjete dem, og hvis ikke det fungerer, burde vi ha dem inne, eller holde oss med ulve- og mannevonde vokterhunder. Samtidig er det slik at de som kjøper maten vi produserer, gjerne ser at både storfe, svin, lam og høns er mest mulig "frittgående", da det gir best dyrevelferd - og også mest velsmakende kjøtt, melk og egg. Maten skal helst være "kortreist", "naturlig" - og ikke minst: billig. Få det til å gå ihop den som kan.

Artig-media, Artig-myndigheter

Frisk gris, død av naturlige årsaker (jul)


Ingen grunn til panikk. 3 av 11 døde er barn. Men ta det med ro, kjære foreldre. Det er nok tilfeldig.

Det media egentlig sier, er: "Kjør på, få panikk, ungene våre kommer til å dø som fluer. Snik i køen, kjøp vaksine på postordre, gå berserk, slik at vi får noe å skrive om".

Hadde det ikke vært så tragisk, hadde det nesten vært morsomt å observere, hvis man bare hadde befunnet seg på utsiden. Dessverre er vi alle midt oppe i det.

Tilfeldig? Alle disse barna var i de såkalte risikogruppene. Det betyr at hvis myndighetene hadde fått skikk på logistikken sin i takt med risikoøkningen, og så fort vaksinen kom til landet, kunne kanskje noen vært spart. For min del har jeg et "risiko-barn", som kan få vaksine tidligst 12. november. Hvis han vurderes som utsatt av de som bestemmer. I tillegg er vi 7 til i familen uten kjente risikomomenter. Ifølge tallenes tale er vi minst like utsatt - mange av de som er døde var ikke i noen risikogruppe. Vi kan stille oss i kø fra den 19. november. Hvis det hjelper. Den siste gladmeldingen går ut på at alle har fått tilbudet før jul.

Visste ikke myndighetene at vaksinen ville måtte distribueres rundt i landet? Var de for opptatt av å bli gjenvalgt til å tenke på sånt? Med 9 millioner doser bestilt, hadde det kanskje vært mulig å få de første ut så fort de kom til landet, under mottoet: det som er gjort er gjort?

Greit at det mangler bevilgninger til veier her i landet, men vi har da et veinett. Vi har et relativt godt utbygd fly- og togtilbud også. Langs alle disse rutene flyter det varer daglig. Ingen plass i dette landet er mer enn en dagsreise fra Oslo. For vår del tar det under en time å komme seg til hovedstaden. Hvor de forøvrig heller ikke begynner å vaksinere før i begynnelsen av neste måned...

Trengte man en stigning i dødstallene før man bestemte seg om svineinfluensa var farlig eller ikke? Det ser sånn ut. Det ser ut som om man avventet, tok sjanser med menneskers liv, før man gikk ut med en generell advarsel. Samtidig regnet man ut kostnadene for samfunnet hvis mange nok ble sykmeldt og/eller innlagt på sykehus... og kom frem til urovekkende resultater. Det vil rett og slett bli veldig dyrt hvis halve befolkningen må holde senga i 10 dager, mer eller mindre samtidig. Se det er et språk politikere og byråkrater forstår. Dødstall på 500 eller 1000 er abstrakte, men milliarder av kroner i ren kostnad? Da skjer det ting.

For min del er jeg faktisk fortsatt i tvil. Jeg synes argumentene er altfor sprikende. Likevel ville jeg satt pris på om vi hadde hatt et reelt valg. Som det er nå er jeg prisgitt et system som ikke fungerer, samtidig som det kommer motstridende informasjon fra alle hold. Skulle situasjonen tilspisse seg ytterligere, kan jeg ikke gjøre annet enn å vente på tur, høre på medias panikkpropaganda, og håpe det beste.

Og det er ikke bra nok.

Svineinfluensa - Her Også.

OK. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvilken skremselspropaganda skal jeg høre på? Den som forteller meg at alle bør vaksineres, og at vaksinen er helt trygg, eller den som sier vaksinen er for dårlig utprøvd, og at risikoen er større enn gevinsten?

Uansett er det et spørsmål om statistikk. Er det bedre å risikere død ved å avstå, eller alvorlige bivirkninger ved å ta den? Av en eller annen grunn tror jeg det er lettere å bli rammet av negativ statistikk enn av positiv (jfr Lotto).

Mirakelgutten vår er nok medlem av det som kalles risikogruppen. Han var prematur, og det er usikkert i hvor stor grad lungene hans er svekket. For å unngå å smitte ham, bør vi vel vaksineres alle sammen, eller er det kun den som er utsatt som får tilbudet til å begynne med? Hva med dem vedkommende deler luft med daglig?

Her hos oss begynner de å vaksinere risikogrupper den 12. november (!). Ut fra det som kom frem i går - at bølgen er nært forestående - er vel det lovlig sent. Vaksinen er tilgjengelig, og hvis man virkelig tror det kan bli en pandemi, er det litt underlig at de lokale myndigheter ikke tar dette mer alvorlig.

Sånt svekker troverdigheten - er det virkelig nødvendig, når de som er informert tar så lett på det? Jeg heller mot at vi bør vaksineres, og jeg hører advarslene som kommer fra flere hold. Hvorfor hindres jeg da i å ta de forholdsregler som trengs i tide?

Hvor Greit Er Det?

Så er sirkuset i gang igjen. Spaltemeter opp og ned om A- B- og C- kjendisers inntekt, formue og skatt. Ministere, TV-personligheter, bønder på jakt etter kjærligheten - ingen slipper unna.

Vi vanlige dødelige slipper unna avisspaltene, men alle som vet hva du heter kan også få greie på hva du tjener. Dyneløftingen vil ingen ende ta, og som så ofte ellers: kikkerne er anonyme.

Georg Apenes i Datatilsynet er betenkt. Han mener skattelistene er en gave til svindlere og skurker av ymse slag. Det er vel ganske innlysende at jo mer informasjon man har om potensielle ofre, jo enklere blir det å svindle dem.

For min egen del, i min vanlige, dødelige tilværelse, er det sånn at jeg vet at mange er nysgjerrige. Ikke nødvendigvis på noen ondskapsfull måte, men på en måte som gjør at slarva går. Det plager meg å vite at folk jeg ikke nødvendigvis synes noe om, eller kjenner, skal kunne tolke "mine" tall etter eget forgodtbefinnende.

Jeg er ikke paranoid, men jeg vet om mennesker som ser frem til denne dagen, og som går igjennom lista av kjente og ukjente med stor iver. Mennesker jeg ville nølt med å fortelle hva jeg har spist til middag, av frykt for hva tolkningen (og slarva) ville føre til. De finnes, og de søker i skattelistene.

Det blir ikke noen store konsekvenser av det. Jeg har ikke noe å skjule, jeg synes bare det er ubehagelig. For dem som på forskjellige måter har "valgt" et liv i rampelyset, og som derfor, ifølge media, må finne seg i at samme media graver i absolutt ALT, må ubehaget stige proposjonalt med kjendisstatusen.

Søker jeg? Nei, faktisk ikke. Men jeg innrømmer at jeg noen ganger har lyst. Det er forøvrig nesten umulig å være på nett uten å komme over en søkeboks eller 3 i løpet av dagen. Jeg er muligens en utdøende rase, men folks dyner har fått ligge fred for meg hittil.